Gode råd: Drenering

Drenering, kjeller og fundament

Av SINTEF Byggforsk: www.sintef.no/byggforsk

Dreneringen rundt bygningen utgjør en viktig del av fuktsikringen. Også om boligen din er uten kjeller, bør du skaffe deg en viss oversikt over tilstanden, for eksempel der boligen har betongsåle eller -golv rett på grunnen eller der den har kryperom.

Fra byggereglene

-          Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene.

-          Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann.

Vær spesielt oppmerksom på:

-          Mange boliger ligger i skrånende terreng, nederst i en helning eller i et flatt område med tilsig av overflatevann fra skråninger i nærheten. Slik beliggenhet stiller strenge krav til håndtering av overflatevann, drenering og fuktsikring rundt bygningen.

-          Nedløpsvann fra taket som ikke føres bort fra boligen/bygningen, kan i verste fall gi skader på grunnmur og i kjeller, og et dårlig inneklima.

-          Tilstoppet eller dårlig drenering er en vanlig skadeårsak i kjellere, og en vanlig grunn til at mange kjellere ikke kan innredes med boligrom.

-          Innredet boligrom i kjeller vil her si rom hvor kjellervegger og -gulv kles inn av isolasjon og for eksempel trevegger, tregulv.

-          I kjellere hvor det er innredet boligrom, kan det være risiko for skjulte fuktproblemer.

Når må du planlegge utskifting av dreneringen

Grunnen huset er fundamentert på og massene som det er fylt opp med rundt huset, har mye å si for om dreneringen lett går tett eller om den holder i mange år. Bygninger på sprengstein og med tilfylling av grove drenerende masser får sjelden problemer med dreneringen. Bygninger på tilfylling av finere masser, i verste fall stedlige masser med mye finstoff, kan gi problemer med tilstoppet drenering etter relativt få år.

Fallforhold, drenering og fuktsikring

Anbefalt fall fra huset er minst 1 : 50 fordelt over en lengde på minst 3 m.  Ofte ser vi at terrenget har “satt” seg slik at det er fall inn mot grunnmuren. Det øker fuktpåkjenningen på dreneringssystemet og konstruksjonene under terrenget. I tillegg til fall bort fra huset, kan det også gjerne være fall på langs av huset.

Fuktsikringen av kjellerveggen består oftest av drenerende masser og en grunnmursplate med knaster eller riller. Plata bør helst avsluttes over terrengnivå og ha en dekklist øverst, som hindrer vann og jord i å komme ned mellom plata og veggen.

Nedløpsrør bør enten forlenges med et bøyelig rør som leder vannet bort fra bygningen, eller ledes ned i en renne/kanal med tett overflate. Nedløp som ikke er forlenget kombinert med manglende fall på terrenget, er en vanlig årsak til uønsket fukt i kjellere.

Eldre, uinnredet kjeller

-          Grundig kartlegging. Innredning av kjeller i gamle hus krever at fagfolk foretar en grundig kartlegging på forhånd av omfattende og kostbare tiltak: Oppgraving, fuktsikring og isolering utvendig er nødvendig. Innvendige bærevegger kan likevel være fuktutsatt og bør beholdes som de er. I tillegg bør kjellergulvet isoleres. Også innredning i kjellere fra 1960- og 1970-tallet krever vurdering av fagfolk på forhånd.

-          Fuktighet – bruk av kjelleren. Når vegger og gulv bare er delvis malt eller er delvis uten maling, har du vanligvis god oversikt over tilstanden i kjelleren – også over eventuell fuktighet som trenger inn. Det er når en eldre kjeller er innredet med tregulv og -vegger at man kan få problemer med innbygd fukt og påfølgende råte. Lokale saltutslag, fuktskjolder og maling som skaller av, kan være varsel om dårlig drenering. Slike tegn er først og fremst av estetisk betydning, vel å merke så lenge fuktømfintlige materialer ikke kommer i kontakt med fuktige vegger og golv. Kjelleren kan likevel brukes til vaskekjeller o.l. Lagring av matvarer, klær o.l., samt fukt i treverk mot kjellergulvet, kan imidlertid være et problem. 

Innredet kjeller

-          Behov for oppgradering. Mange hus som ble bygd med innredet kjeller på 1960-, 1970- og 1980-tallet, vil i dag trenge oppgradering av utvendig fuktsikring. Hus med innredet kjeller fra denne perioden har dessuten ofte isolasjon bare på innsiden av kjellerveggen, gjerne i form av isolert bindingsverk. Slike kjellere er utsatt for fuktproblemer, sopp og råte.

-          Utvendig isolering er den beste måten å isolere og fuktsikre en innredet kjeller på. Isolasjonen legges helst i hele høyden av kjellerveggen. Det går også an å kun isolere utvendig opp til terrengoverflaten og eventuelt supplere med innvendig isolering. 

-          Utsatte steder. Fukt i innredede kjellere avdekkes gjerne på lister, kledning og belegg nede ved gulvet og oppå gulvet, samt ved vinduene. Symptomer er fuktskjolder, misfarging og utbuling. Kjellere med slike symptomer kan ha behov for større oppgradering.

-          Kondens. I overganger mellom kjellervegger og himling i kjelleren kan det være fukt/kondens, likeså bak store møbler, sofaer o.l. som står inntil kjellerveggen.  Kondens kan gi vekst av svertesopp, som mange reagerer på. Kondens kan være tegn på manglende ventilasjon.

Kryperom

-          Kryperom er skadeutsatte rom. Kryperom forekommer særlig i boliger fra 1950- og 1960-tallet, og er også brukt en del i hytter.

-          I noen tilfeller kan råte i bærebjelkene føre til at gulvet svikter. Å utbedre kryperom kan være komplisert og bli omfattende.

Kilde: Boligkjøperboka, SINTEF Byggforsk
 

Les mer i faktabøkene Etterisoleringog Lag rom i kjelleren

Les mer i Byggforskserien:
514.221 Utvendig fuktsikring av bygninger http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?sectionId=2&documentId=248

727.121 Fukt i kjellere – årsaker og utbedring http://bks.byggforsk.no/DocumentView.aspx?sectionId=2&documentId=698