Nettmøte 2: Depresjon
I forbindelse med programmet Det blir bedre svarer representanter fra Mental Helse på dine spørsmål i nettmøtet. Lurer du på noe rundt selvforakt eller depresjon? Er du selv rammet av depresjon eller sliter du med selvforakt? Mental Helse kan svare deg og henvise deg videre dersom du har behov for mer støtte.
Nettmøtet er nå avsluttet, men du finner alle besvarte spørsmål her:
Redaksjonen: Kveldens nettmøte er nå avsluttet. Takk til alle som har deltatt, og takk til gjestene som har svart så mange som mulig! Vennlig hilsen TV323:43, 6 september 2011
Eli: Hei Jeg vil bare si at dette var en veldig fin sending. Jeg har selv vært/ er delevis på den siden Bjørn Inge snakker om, kjenner meg veldig godt igjen,. Trodde jeg hadde kommet meg, men falt ned igjen nå i helga. Jeg har slitt i to år. Hvordan klarer du å annerkjenne deg selv? Jeg synes jeg mangler annerkjennelse, men trenger det fra andre, kanskje også bestemte folk som jeg vil skal like meg.
Mental Helse: Hei Eli!Så fint at du likte programmet selv om du dessverre kjente deg igjen i det Stig Inge Bjørneby snakket om. Det er godt å høre at du har hatt gode perioder og sannsynligvis vil du få det igjen. Hvordan en anerkjenner seg selv er et stort og viktig spørsmål. Dessverre er det slik at vi ofte selv kan være våre verste kritikere og først og fremst må vi selv begynne å like oss selv. Det hjelper også med anerkjennelse fra andre, men for å ta det til deg må du begynne å tenke på deg selv som en ok person. Dette kan vi gjerne har mer dialog om hvis du vil skrive til oss påSidetmedord.no. Tjensten er gratis og meldinger besvares på dagtid.
Hilsen
Sidetmedord.no
Andreas
23:41, 6 september 2011
danser: Hei, jeg satte pris på kveldens program. Jeg kjenner meg igjen med fotballgutta. Jeg har vært heldig å fått min drøm i oppfyllelse som danser i 20 år, det har vært mye trening og fokus på karrieren, og plutselig har jeg møtt veggen. Det som fylte meg med glede er ikke lenger en glede muligens fordi andre verdier og spørsmål om hvem jeg er som menneske dukker opp. Jeg prøver å finne nye verdier og drømmer å oppfylle, men det er helt tomt i hjertet mitt, kanskje fordi jeg " trenger en drøm å oppfylle ", da dette er min identitet, dersom jeg skal klare å finne glede i noe. Vet egentlig ikke helt hva jeg skal gjøre for å løsne denne floken og finne gnisten igjen. Jeg tenkte over sitatet " la ikke dine drømmer bli målet "
Mental Helse: Hei Danser!Ser at du kjente deg igjen i kveldens program og at du har opplevd noe lignende i eget liv. Det er viktig med drømmer, og ekstra gøy er det når noen av dem går i oppfyllelse.
Vi mennesker blir ofte så opptatt av det vi holder på med at vi glemmer å lytte til de signaler kroppen vår gir oss. Vi strekker strikken hele veien, og en dag sier det stopp av seg selv. Det er vel akkurat det du har opplevd, og som du sier noe om.
Tror at det som er viktig nå er at du prioritere deg selv og hviler mye. Sier ikke at du ikke skal gjøre noe, men spill på lag med kroppen din og lytt til hva den sier deg.
Om du ønsker videre dialog med oss kan du sende en melding på: http://sidetmedord.no
Hilsen
Sidetmedord.no
Nina
23:41, 6 september 2011
Sofie: Jeg driver med selvskading ved kutting/slå meg selv. Innerst inne vet jeg at det sikkert ikke er normalt, men når jeg ser på venstrebeinet mitt nå, som ser ut som en tiger pga. kutt, føler jeg meget lite. Det gjør ikke vondt, det er ikke stygt å se på og det virker egentlig helt normalt. Som om foten min skal se sånn ut, det blir litt tomt uten alle de røde strekene og blå områdene... Spørsmålene i dette her er: er dette vanlig for en 16 åring? eller er det bare vanlig for selvskadere? Ville dere definert meg som "syk"? Og tror dere at jeg kommer til å bli dømt hvis jeg viser det til folk i klassen? Har egentlig lyst å fortelle hele verden om hvordan jeg føler, og min historie, men er kjemperedd for å bli dømt/mobbet...
Mental Helse: Hei Sofie.
Jeg tenker at det er en fin ting å ville fortelle din historie til "hele verden" men kanskje skal du begynne med å kontakte med fastlegen din og snakke om det der først.
Du er også velkommen til å fortsette dialogen med oss på
Sidetmedord.no
Hilsen
Sidetmedord.no
Hilde
23:32, 6 september 2011
jente26: Hei. Jeg har hatt psykiske problemer hele livet, hadde en tøff barndom, foreldrene mine var alkoholikere, jeg ble tatt vekk i fra foreldrene mine da jeg var 7 år gammel, har bodd på 3 barnehjem og 2 fosterhjem. har aldri hatt noe særlig med venner, nå har jeg ei vennine men hu bor 11 mil unna meg så treffer henne så og si aldri.. har prøvd det meste av behandlingsformer, prøvd psykolog, psykriater, healing, hypnoterapi og jeg har prøvd antidepresiv. det jeg sliter mye med er at folk ikke godtar meg som den jeg er, folk viker unda meg, føler meg veldig ensom og at jeg ikke passer inn noen steder. sliter med dårlig selvbilde og selvtillit. Jeg har slitt med selvmordstanker siden jeg var 13 år gammel og nå er jeg 26 år. Begynner og bli veldig sliten nå. vet lissom ikke helt hva jeg skal gjøre videre for å få det bedre med meg selv. føler at jeg stanger hode i veggen hele tiden. Har dere noen tips på hva jeg kan gjøre videre for å få det bedre?
Mental Helse: Hei jente26!Det er en tøff barndom og oppvekst du forteller om. Jeg tenker at du er sterk som står i alt dette, og som setter ord på det overfor oss. Du forteller om venninnen din som et lyspunkt i livet ditt. Det er nok slik at samvær med andre og det å tilhøre et fellesskap er noe du savner, og noe som kunne gjort dagene dine mye lysere. Kanskje du tenker for mye på at andre ikke godtar deg og at du ikke passer inn noen steder? Om du har noen interesser som kan brukes i sosiale sammenhenger, kan det være en fin måte å få kontakt med andre mennesker.
Og bruk gjerne nettjenesten vår http://sidetmedord.no hvis du vil ha noen du kan utveksle tanker og ord med over tid.
Hilsen
sidetmedord.no
Andreas
23:32, 6 september 2011
emigranten: Hei. Jeg har slitt med angst og depresjoner siden jeg var i 15 år og i ungdomsskolen. For 10 år siden hadde jeg en forferdelig episode som endte med at jeg ble ubegrunnet tvangsinnlagt av totalt ukyndige folk, noe som igjen har resultert i at jeg er livredd hele hjelpeapparatet og ser "hvite menn med frakk" som skal komme "å ta meg" overalt. Har nå det siste året etter at jeg turte snakke litt med en psykiater som måtte bruke et halvt år på å berolige meg om at det kom han ikke til å gjøre, også fått diagnosen PTSD. Jeg tenker hele tiden at jeg ikke er verdt noe som helst, at jeg er en byrde, en skam for mine nære, meg selv og en økonomisk byrde (som saksbehandleren min på Nav hele tiden forteller meg) osv osv osv. For 2 år siden gikk jeg et halvt år på skole i utlandet, der hadde jeg en formidabel utvikling hvor jeg gikk fra å svime av i klassen 1. dagen, til å klare å holde et lite foredrag på et helt annet språk, og til å le og tåle noen gode ting også. Problemet var at jeg ikke ble tilbakeført/inkludert inn i det norske samfunnet på en god måte når jeg kom hjem med litt selvfølelse. Jeg skal nå dra ut igjen til samme sted og bli et år for kanskje prøve befeste de gode opplevelsene der bedre i meg, og fordi det er det eneste som vekker en anelse livslyst og fremtidstro i meg. Problemet mitt nå er jo da, når jeg kommer tilbake igjen? Jeg kan ikke styrte ned i noen avgrunn igjen, hvis jeg klarer å bygge meg opp slik jeg akkurat nå har forhåpninger om. Hvordan kan jeg få folk her hjemme i Norge til å skjønne at jeg ikke er sykdommen min, og at jeg kan bidra til å dra mitt lass i et norsk samfunn jeg sitter og kikker ut på, men ikke føler jeg har lov til å delta i?
Mental Helse: Hei emigranten!
Jeg kan jo forstå at det å bli tvangsinnlagt var en grusom opplevelse og at det sitter dypt i deg. Bra i alle fall at du turte snakke med den psykiateren. Det er også godt å lese om den gode opplevelsen du hadde når du studerte utenlands. Så jeg skjønner godt du vil dra tilbake for å få flere gode opplevelser. I første omgang synes jeg du skal fokusere på året som kommer og at du skal ha det best mulig. Ikke ta sorgene på forskudd nå, bruk energien din på det som er positivt. Hva som skjer når du kommer tilbake kan du heller tenke på seinere. Nei, du er ikke sykdommen din, den er bare en liten del av deg. Dessuten kan du bli frisk av PTSD. Mye positivt kan skje deg på et år. Og da kan ting se annerledes ut.
Hilsen
Sidetmedord
Arne
23:30, 6 september 2011
J91: Hei. Siden jeg var 12 år har jeg slitt med dårlig selvbilde og hatt et anstrengt forhold til kropp og mat. Jeg fikk aldri profesjonell hjelp for dette, men kom meg sånn nogenlunde ut av det selv. For et år siden flyttet jeg hjemmefra for å studere, og etter jeg flyttet har jeg flere ganger følt at livet bare er jævlig og at alt går meg imot. Jeg merker også at jeg begynner å gli tilbake i gamle vaner, og er svært oppmerksom på hva jeg spiser og i hvilke mengder. Vennene mine sier jeg har isolert meg mer og mer, og jeg har egentlig merket selv også at jeg trives best i mitt eget selskap og bare vil være hjemme alene. Situasjonen er verst i vintermånedene når det er mørketid. Da er det såvidt jeg kommer meg opp av senga, og kan bli liggende under dyna til langt ut på kvelden.. Hva bør jeg gjøre? Jeg synes det er vanskelig å snakke om situasjonen min med noen andre, og pleier som regel bare å spøke det vekk om noen tar det opp.
Mental Helse: Hei J91.
Du spør helt konkret...Hva gjør jeg? Jeg tenker at kanskje har du en psykologtjenste der du studerer. I så fall ta kontakt og fortell åpent og ærlig om hvordan du opplever hverdagen din. Ikke la dette stå i veien for det livet du ønsker å leve. Om du syntes det er vanskelig å snakke om så skriv, bruk ordene og la papiret snakke for deg. Du er også velkommen til å fortsette dialogen med oss på http://sidetmedord.no
Hilsen
Sidetmedord.no
Nina
23:27, 6 september 2011
hjelp mæ: når æ gjekk i 3 klasse, så blei æ voldtatt, å etter d så har æ vert deprimert, ø har holdt på med selvskading, selmords tanker å æ har deprisjon nå, æ kanj få my hjælp, menj æ klare itj og snakk om de, for æ ane itj hva æ skal sei.. æ slit my, men æ væit itj kem æ skalj snakk me eller nåkka
Mental Helse: Hei Hjelp mæ!
Det er vondt å høre historien din. Siden jeg ikke vet alderen din nå, er det litt vanskelig å svare deg. Dersom du går på skolen vil jeg anbefale deg å oppsøke helsesøster. Det kan også være godt for deg å snakke med en annen voksenperson du har tillit til. Ofte er det beder å finne ut løsninger sammen med noen i stedet for å skulle vurdere alt alene. Dersom du ønsker det, kan du logge deg inn på nettjenesten Sidetmedord.no for å fortsette dialogen med oss. Tjenesten er gratis og medlinger besvares på dagtid.
Hilsen
Sidetmedord.no
Hilde
23:23, 6 september 2011
Vibbs: Hallo. Jeg har hatt det tøfft i arbeidslivet. Fått negative tilbakemeldinger fra sjefer. Det sårer forferdelig når man gir alt på jobb. Det er ikke lett å få høre at ditt beste ikke er godt nok. Jeg har nå ikke jobb og er meget lei meg. Har slitt med angst i forbindelse med å skulle søke nytt arbeid. Klarer ikke tanken på at jeg skal få slike tilbakemeldinger en gang til. PS; jeg har jobbet i oljebransjen. I tillegg har min bestemor som jeg står veldig nært fått en alvorlig kreftdiagnose. Dette sliter mye på henne selvsagt, men også på oss rundt. Spesiellt mamma. Jeg har veldig dårlig samvittighet ovenfor mormoren min, for jeg har ikke hatt så mye energi til å besøke henne. Jeg klarer såvidt å komme meg ut av sengen... Hva kan hjelpe når man føler at alt raser sammen rundt deg, og du ikke tørr å gjøre det som trengs for å komme videre. Jeg føler meg maktesløs...
Mental Helse: Hei Vibbs.
Det er leit å lese om dine opplevelser i arbeidslivet og at du har vanskligheter med å søke deg inn i ny jobb. Kanskje er det tid for å ta vare på deg selv. Bestill en time hos fastlegen din og snakk om det som kjennes vondt og vanskelig. Ta vare på deg selv.
Du er også velkommen til å fortsette dialogen med oss på http://sidetmedord.no
Hilsen
Sidetmedord.no
Nina
23:22, 6 september 2011
nemi1981: har slitt med depresjon nesten så lenge jeg kan huske...mye av dette går nok under selvforakt, som igjen fører til inaktivitet...hadde over en 2års periode jevnlig kontalt med psykiater, men hun greide bare såvidt å skrape i overflaten, før hun sendte meg ut i verden igjen for å klare meg selv. har underveis i dette mistet en mor jeg hadde et svært nært forhold til, og fått en sønn. men da jeg fikk sønnen min har jeg ikke greid å komme meg psyisk opp igjen etterpå...den minste lille ting gjør meg fullstendig utslitt, og dagene er et slit for å ha nok energi til de enkleste ting som klesvask o.l. min selvforakt øker nå i takt med vekten, noe som tilsier at den hittil har nådd uante høyder. har tidligere forsøkt med cipralex, men takler ikke måten kroppen min reagerer på disse. apetitten økte sammen med en likegyldighet som til slutt skremte vettet av meg. jeg følte ingen kjælighet ovenfor hverken meg selv eller mitt barn...så derfor¨lurer jeg nå på hvor jeg skal snu meg, og hva jeg evt kan gjøre for å dra meg opp igjen av denne hengemyra jeg nå har vært uit i 15 år omtrent? har forresten også hørt at det skal finnes antidepressiva som IKKE øker apetitten, stemmer det?
Mental Helse: Hei nemi1981.
Jeg "kjenner" på meldingen din at du har det tungt. Det er slitsom å oppleve at ting du normalt ville glede deg over, ikke ser ut til å spille noen rolle. Du har hatt det slik i 15 år, skulle ønske for din del at du kunne få det annerledes. Det er ikke mulig å gi deg noe enkelt svar, men det finnes håp om at livet kan endre seg. Dersom du ønsker det kan du fortsette dialogen med oss på Sidetmedord.no, så kan vi se om det er mulig å finne ut av det sammen. Til ditt spørsmål om medisiner- dette må du ta med fastlegen din.
Hilsen
Sidetmedord.no
Hilde
23:22, 6 september 2011
Pia: Hei. Jeg lurer på hva kriteriene er for å få angstdempende medikamenter eller milde antideprisive? Har slitt med dette nå i to år og går til psykolog og vurderer nå medikamenter... Har vært veldig skeptisk tidligere, men man blir lei av å ha det sånn her så lurte på hva som skal til? Tusen takk for svar! Mvh Pia
Mental Helse: Hei Pia!Dette må du ta med fastlegen din. Bestill en time og forklar problemet ditt - så får vi håpe at legen din hører på deg og hjelper deg.
Om du ønsker det, kan du også lage deg en brukerkonto på http://sidetmedord.no og skrive til oss der. Kanskje det kan være en hjelp og støtte for deg over tid.
Hilsen
sidetmedord.no
Andreas
23:16, 6 september 2011
Ventetid: Ikke noe spørsmål egentlig men som en kommentar til Elisabeth. Kjenner meg igjen i din situasjon, har slitt med depresjon så lenge jeg kan huske. Er nå 25. Det samme skjedde med meg. Etter å virkelig mannet meg opp tok jeg kontakt med min fastlege for å få hjelp. Fikk henvisning til psykolog og fikk en time for vurdering. Her fikk også jeg en tykk blekke med telefonnr. Jeg fikk beskjed om at jeg måtte vente opp mot 1år. Droppet da hele greia og tenkte at jeg fikk klare meg selv. Min situasjon har utviklet seg videre og sliter nå daglig med angst og panikkanfall. Skal sies at jeg fikk hjelp fort da angsten begynte men har bare blitt værre. Kanskje kunne dette vært "hindret" med behandling tidligere. Ser ikke lyst på fremtiden. Bruk listen og be om hjelp.
Mental Helse: Hei Ventetid!Kan forstå at det oppleves som vanskelig å måtte begynne å lete etter psykolog på egenhånd, da man har mer enn nok med seg selv.
Om du trenger noen å "snakke" med så er du velkommen til oss på http://sidetmedord.no
Hilsen
Sidetmedord.no
Nina
23:16, 6 september 2011
Trist: Hei. Er det normalt å være ekstremt deprimert de dagene hvor jeg har fått for lite søvn? De andre dagene kan være ganske greie. Er sykemeldt for tiden pga utbrenthet/stress, har to små jenter på 2 og 4, og er relativt sliten, og får ikke ofte 8 timer uavbrutt søvn. Kan det være bipolar depresjon?
Mental Helse: Hei Trist!Det er en tøff hverdag du forteller om. Det krever sitt å være der for to små barn, når man er sykmeldt pga utbrenthet og stress. Jeg håper du klarer å kose deg med barna dine midt i alt dette. Det vil jo også være et løft i hverdagen for deg.
Ellers har ikke vi kompetanse til å svare på medisinske spørsmål, så det må du nok ta med fastlegen din. Jeg håper du får hjelpen du trenger der.
Hilsen
sidetmedord.no
Andreas
23:15, 6 september 2011
Nits: Er det selvforakt hvis man ikke har noen sider ved seg selv som man liker? Hvis man ikke klarer å like seg selv, men samtidig ikke klarer å forandre på det man misliker?
Mental Helse: Hei Nits!
Vanskelig spørsmål, men du kan sikkert også kalle det selvforakt. Det går jo også på selvfølelse og selvtillit. Hvis du ønsker å utforske dette mer kunne det for eksempel være en tanke å snakke med en psykolog. Eller snakk med en du har tillit til, en venn eller en i familien. Det har jo noe med hvordan du tenker og ser på deg selv. Jeg tror også det er mulig å snu tankemønstre, men at det er krevende å gjøre på egenhånd. Da er det viktig med innspill fra andre, som kanskje ser deg annerledes enn du selv gjør.
Hilsen
Sidetmedord.no
Arne
23:15, 6 september 2011
susanne: Jeg har hatt deprisjon i mangen år nå, kommer jeg til og bli frisk igjen ? Kommer det til og ta lang tid ? i mangen år har jeg slitt med dårlig selvbilde, og jeg har det ennå, men jeg vet ikke hvordan jeg kan løse det, og hvem som kan hjelpe meg, jeg har prøvd og snakke med psykolog, men jeg klarer ikke få ut ordene.. har dere noen tips ?
Mental Helse: Hei Susanne!
Det er absolutt mulig å bli frisk av en depresjon. På Helsenorge.no finner du mye informasjon om depresjon og ulike behandlingsmetoder. Det viktigste er at du tør å sette ord på hvordan du har det. Begynn gjerne med å snakke med en person du har tillit til, så "trener du" på å snakke før du eventuelt oppsøker mer profesjonell hjelp. Dersom du har lyst kan du også fortsette dialogen med oss på Sidetmedord.no. Tjenesten er døgnåpen og gratis. Meldinger besvares på dagtid.
Hilsen
Sidetmedord.no
Hilde
23:15, 6 september 2011
Grey: Jeg sliter selv med selvforakt,men føler ikke at min behandler ser det på samme måte. Sikkert fordi jeg ikke er helt "ærlig" når jeg er der. Ikke at jeg lyver, men legger ting frem på en forfinet måte. Har sagt til meg selv at jeg må snu det og fortelle ting som det virkelig er, men får det ikke til når jeg er der. Noen tips som jeg øve på fram til neste time?
Mental Helse: Hei Grey!For å få mest mulig ut av behandlingen er det viktig at du våger å være så åpen og ærlig som mulig. Det er bare deg selv det går ut over om du ikke er det. Kan forstå om det ikke er lett, men forsøk. Er det vanskelig å si det med ord, så forsøk å skriv dine tanker ned. Vet at noen har forsøkt akkurat det og de sitter tilbake med gode opplevelser.
Når det gjelder det å øve seg, så tenk etter hva du selv ville ha sagt til en god venn og snu det mot deg selv.
Hilsen
Sidetmedord.no
Nina
23:13, 6 september 2011
Maria: Hvordan støtter man best en kjæreste som lider av sosial angst og som har vanskelig for å fortelle om egne følelser??
Mental Helse: Hei Maria!Først av alt vil jeg si at jeg tror kjæresten din er heldig som har deg. Fordi du ser han, og du bryr deg om hvordan han har det. Og fordi du ønsker å hjelpe han.
Hjelpen handler om mye. Både empati, grensesetting - og litt kreativitet. Finne veier rundt problemene. La han få lov til å oppleve at dere mestrer ting sammen som han kanskje ikke ville klart alene. Du skal i alle fall ikke være den som får han til å føle seg liten fordi han har sosial angst.
Klarer du å få kjæresten din til å føle seg trygg, tror jeg du vil klare å få han til å åpne seg og snakke om de tingene han syns det er vanskelig å sette ord på. Men det kan være en lang vei å gå, og du må kanskje regne med at du ikke når fram på første forsøk. Skulle det være slik at du syns han kan trenge profesjonell hjelp, så forsøk å motivere han og støtte han i det. Tenk på at det er en grense for hvor stort ansvar du skal påta deg. Dere skal jo være kjærester også...!
Hilsen
sidetmedord.no
Andreas
23:13, 6 september 2011
Anita: Jeg er en dame på 43 år, med MS. Jeg sliter i tillegg med angst og angstannfall. Jeg vet at mitt problem er at jeg tenker angst hver gang det skjer en forandring i kroppen. Selv om jeg vet at det er MSen, klarer jeg ikke å la være å tenke på angst, og da kommer gjerne annfalla. Hva skal jeg gjøre?
Mental Helse: Hei Anita!
Det er vondt å ha det slik du har det. Det finnes måter å ta grep om angstanfallene. På Helsenorge.no finner du mye informasjon om angstlidelser og ulike behandlingsformer. Dersom du øsnker det kan du også fortsette dialogen med oss på Sidetmedord.no. Da kan vi svare deg mer utfyllende. Tjenesten er gratis og medlinger besvares på dagtid.
Hilsen
Sidetmedord.no
Hilde
23:12, 6 september 2011
Svensktkek: Jag har sedan jag var liten varit fixeradbav döden. Närballa andra skrev om prinsessas i barnehagen så dog mina oftast en hemsk död. Detvgår inte en dag utan att jag tänkerbpånhur jag kommer dö, hur mina föräldrar kommer dö, tidningsrubriker, om jag kommernhinna säga hejdå. Vadnsom händer om någon får kreft osv. Detta är jöttejobbigt! Jag jobbar som ganska högt opsatt sjef og er kjent for ånvare denne som "håller opp" og peppar alla andra. Men nu känner jag snart att det brister. Är detta här vanligt? Vad beror det på? Jag har aldrig sagt dette till någon eller til min fastlege, inte ens min kjärste sen 3år vet om det. Jag syns det er flaut och att det kanske virket som jag bare er boen dramaqueen.
Mental Helse: Hei Svensktkek
Takk for tilliten du viser oss. Jeg tenker at du har startet en god prosess på tanker du har båret på alene med å dele de her. Kanskje opplever du det som en god ting og tar neste steget med å kontakte fastlegen din. Det er jo ikke farlig å prate om tanker, selv om tema er død.
Du er også velkommen til å fortsette dialogen med oss på http://sidetmedord.no/forum
Hilsen
Sidetmedord.no
Hilde
23:11, 6 september 2011
trude: kjærsten min har prøvd å ta livet sitt og sliter med selvtilliten.han går til sykriater nå.kan han bli bedre/frisk?
Mental Helse: Hei Trude!Ser at din kjæreste har det tøft og at han har forsøkt å ta sitt eget liv. Veldig bra at han går til psykiater og på den måten søker hjelp for det som er vanskelig.
Jeg tror det er fullt mulig å bli frisk igjen. Ved at han viser vilje til forandring og jobber hardt med seg selv, har jeg stor tro for at han kommer seg videre på en god måte. Så er han jo heldig som har god støtte i deg.
Hilsen
Sidetmedord.no
Nina
23:01, 6 september 2011
NN: hei! Jeg sliter med en følelse av dobbeltsyn og at hele verden er langt utenfor meg selv. Som å ha kronisk dotter i ørene, og høre seg selv prate, men ikke være til stede. Dette er svært belastende i jobbsammenheng. Har tidligere slitt med det jeg kaller angst, og i noen tilfeller stivner nakken til liksom. Er dette reaksjoner dere kan hjelpe meg å forstå? Og hvordan kan jeg bekjempe dem?
Mental Helse: Hei NN!
Det du beskriver høres plagsomt og ubehagelig ut. Siden dette er fysiske plager synes jeg du skal få det sjekket hos fastlegen din. Det er jo en kjent sak at angst kan gjøre deg anspent, men om dine nakkeplager skyldes dette kan jeg jo ikke si. Angst kan gi mange fysiske utslag, men dine ting må du nesten sjekke ut med legen din.
Hilsen
Sidetmedord.no
Arne
22:53, 6 september 2011
Surfinia: Hei. Jeg slet lenge med depresjon for en del år siden, men fikk god hjelp av samtaleterapi og antidepressive medisiner. Nå har jeg imidlertid fått tilbake symptomene på depresjon og har ikke lyst til å begynne på ny runde med terapi og medisiner. Mitt spørsmål er: Har dere noen erfaring/kunnskap om bruk av hypnose til behandling av depresjon?
Mental Helse: Hei Surfinia!Vi har desverre ingen erfaring med det. Om du ønsker en dialog må du gjerne sende en melding til oss på: http://sidetmedord.no
Hilsen
Sidetmedord.no
Nina
22:52, 6 september 2011
kristian: Hei, jeg fyllekjørte og bilen vart totalvrak. Helgidvis gikk det bare utover meg. Men i ettertid så har jeg vert veldig nedbrutt og har hatt selvmordstanker. Tenker på å bare ta ut alt av penger og sette meg på en buss og aldri se meg tilbake. Føler ikke det er mer for meg her. Venter bare på at saken skal opp for retten, så stikker jeg
Mental Helse: Hei Kristian!
Det er vondt å høre den situasjonen du har kommet opp i. Det er alvorlig å kjøre i beruset tilstand og det må man ta konsekvensen av. Likevel er det mulig å ordne opp etter å ha gjort noe dumt.. For mange mennesker er det faktisk slik at store kriser i livet kan bety en ny start. jeg håper du griper muligheten. Dersom du ønsker det kan du fortsette å ha dialog med oss gjennom http://www.sidetmedord.no/
Hilsen
Sidetmedord.no
Hilde
22:51, 6 september 2011
Maggie: Er det sånn at dersom man har hatt en depresjon tidligere og gått på medisiner, så vil man ha det hele livet men en svakere utgave? Har vært uten piller i 3 år, gikk på piller i 2 år før slutt, men føler at jeg griner veldig fort når ting blir tungt. Kan jeg være deprimert enda? På forhånd takk for svar :)
Mental Helse: Hei Maggie!Det er fullt mulig å bli bra av depresjon. Selv om du engang har hatt det, så er det ikke dermed sagt at du må slite med det gjennom resten av livet.
Siden du fort føler deg litt nedstemt når ting blir tungt, vil jeg råde deg til å snakke med din lege om dette. Det er dumt å slite på egenhånd hvis det er hjelp å få.
Hilsen
Sidetmedord.no
Nina
22:49, 6 september 2011
Gutt 21: Hei. Er en gutt på 21 år og har gått gjennom litt på noen få år. Har mistet 7 stk i min familie. I fjor mistet jeg pappa som ble 48 år gammel. Og i år mistet jeg min kjæreste sønn på 5 mnd. Sliter mest med å få snakket om dette til andre. For jeg føler det ikke blir riktig å snakke med en Psykolog. Det blir noe annet om det er noen som har gått gjennom noe lignende. Har du noen forslag til hva jeg kan gjøre videre?
Mental Helse: Hei Gutt 21!Du har mistet mange av dine nærmeste i løpet av kort tid. Og særlig har nok det å miste faren din og den lille sønnen din gitt deg en sorg som er svært tung å takle. Jeg skjønner så godt at du savner noen å snakke med om dette. Og jeg skjønner også at du ikke syns det føles riktig å bruke en psykolog til dette. Men om du opplever at sorgen din blir "stående i veien" for livet ditt, syns jeg i alle fall at du skal ta en prat med fastlegen din om dette - hvis du tror han/hun kan hjelpe deg.
Det finnes også sorggrupper og selvhjelpsgrupper du kan ta kontakt med. Ofte er dette kommunale tilbud som du kan finne fram til på nettsidene til kommunen der du bor. Det er også en forening for foreldre som har mistet barn http://www.etbarnforlite.no/index.php?option=com_content&view=article&id=6&Itemid=2
Håper noe av dette kan være til hjelp.
Hilsen
sidetmedord.no
Andreas
22:46, 6 september 2011
81: kjærsten min har prøvd å tatt livet sitt å sliter mye med selvtillit.han går til sykriater nå.kan han bli bedre/frisk?
Mental Helse: Hei 81!
Ja, kjæresten din kan bli bedre. Heldigvis har han forstått at det kan være lurt å snakke med noen når han har hatt det så vanskelig at han har hatt ønske om å ta livet sitt. Det å snakke med noen er den beste medisin. Håper han kan snakke med deg om det også.
Hilsen
Sidetmedord.no
Hilde
22:45, 6 september 2011
Lisa P: Jeg er pårørende av en med depresjon. Finnes det noen nettsider jeg kan lese om andre pårørende sine opplevelser, hvordan det er normalt å reagere i forskjellige situasjoner jeg opplever med en person med depresjon og hvordan jeg best kan støtte personen?
Mental Helse: Hei Lisa P!
Jeg forstår at du har behov for å utveksle erfaringer med andre i samme situasjon. Et par tips. På vår nettside sidetmedord.no har vi et forum. Det er også for pårørende. prøv et innlegg der. Så har vi LPP, som jo er en forening for pårørende. Se linkene under:
http://www.sidetmedord.no/forum
http://www.lpp.no/
Hilsen
Sidetmedord.no
Arne
22:45, 6 september 2011
wwarrior: Jeg har følt meg nedfor siden jeg var liten,med gode og små stunder.Jeg tar antidepprisive,men hjelper ikke stort.Hvordan kan jeg få selvtillit,glede ?har mistet lysten på alt
Mental Helse: Hei wwarrior!Når man sliter såpass lenge er det ikke unaturlig at det gjør mye med oss. Ser at du har søkt hjelp, men at det ikke hjalp så mye. Det finnes mange former for hjelp og jeg håper du er villig til å forsøke litt til. Selv om det ikke hjalp med medisiner, så er det mulig at andre former for behandling kan hjelpe deg. Ta derfor kontakt med din fastlege og søk råd.
For å få selvtilliten og gleden tilbake i livet tror jeg det er viktig å ha fokus på hva som er dine sterke sider og se på hvilke kvaliteter du som menneske har. Vær opptatt av det som gjør deg godt og som gir deg ny energi.
Kunne du tenke deg å fortsette dialogen med oss så send oss en melding på: http://sidetmedord.no
Hilsen
Sidetmedord.no
Nina
22:43, 6 september 2011
12535135: Hallo! Jeg har hatt en tvangs "stemme" i hodet men det har blitt bedre nå, men den er der. før kom den alltid når jeg ble glad for noe, nå er det mer når jeg skal legge meg. kommer jeg til å klare å holde dette i sjakk, eller bør jeg gå til dps/ fastlege.. er redd for å ha sånt i pas. journalen min.
Mental Helse: Hei 12535135
Jeg tenker at du vil ha nytte av en samtale med fastlegen/ Dps. Fortell om hvordan du har det, si også noe om at du er redd for å få det i journalen din.
Du er også velkommen til å fortsette dialogen med oss på http://www.sidetmedord.no/
Hilsen
Sidetmedord.no
Hilde
22:43, 6 september 2011
Lisa: Lever m en følelse av at jeg er alene, er annerledes, ingen i familie eller nettverk som vil forstå hvordan jeg har d. Lever utad et perfekt familieliv m føles ik sånn. Dårlig samvittighet fordi jeg ik klarer glede meg over d jeg har. Hva gjør man for å komme ut av dette?
Mental Helse: Hei Lisa!
Det du beskriver høres veldig slitsomt ut. Det viktigste er kanskje at du virkelig ønsker en forandring. Så bør du legge en plan for hvordan du skal få det til. Er det noe du greier alene eller trenger du for eksempel en veileder? En start kunne være om du pratet med noen utenom familie og nettverk som kunne gi deg råd og innspill. Kanskje du kjenner et menneske du har tillit til som du kunne tatt en prat med.
Hilsen
Sidetmedord.no
Arne
22:36, 6 september 2011
Jeanette: Hjelp.. Jeg er konstant sliten, vil bare sove hele tiden.. Har ingen sexlyst, vil ikke engang kysse kjæresten min.. Min beste venn døde i sommer, og etter det har smilet sittet langt inne.. Hva skal jeg gjøre? Vil ikke leve slik!
Mental Helse: Hei Jeanette!Jeg skjønner veldig godt at du vil gjøre noe med situasjonen din slik den er nå.Hvis du ikke merker tegn til at dagene blir greiere etter hvert, syns jeg du skal ta kontakt med legen din og be om hjelp. Grunnen til at jeg sier det er at det er bare legen din som kan klarlegge årsaken til at du føler deg så sliten. Dersom du tror det kan hjelpe, kan du også fortsette dialogen med oss ved å logge deg inn på nettjenesten sidetmedord.no. Meldinger besvares på dagtid.
Hilsen
sidetmedord.no
Andreas
22:35, 6 september 2011
Frank: Hei, hvordan merker man at man begynner å få en form for depresjon? Hva er de klassiske kjennetegn?
Mental Helse: Hei Frank.
Livet går opp og ned, det er viktig å huske på. Jeg legger ved en link til Helsenorge .no, der kan du finne mer informasjon.http://helsenorge.no/Sykdomogbehandling/Sider/Depresjon/Generelt.aspx
Du er også velkommmen til å skrive med oss påhttp://www.sidetmedord.no/
Hilsen
Sidetmedord.no
Hilde
22:34, 6 september 2011
Elisabeth: jeg har lenge slitt med dårlig selvfølelse, og depresjon. Har hatt det slik siden jeg var 13 år, jeg er nå 22 år... det har kommet og gått, og har gjevnlig tanker om å ende livet mitt, i periodene der det er veldig ille, kan disse tankene komme hver dag. kan gå måneder mellom hvert "tilbakefall" som igjen kan vare noen måneder. Min erfaring er at det er så vanskelig å få hjelp. Prøvde å gå til lege en gang, jeg hadde mannet meg opp i uker for å dele følelsene mine med en fremmed, alt jeg fikk var en bunke med telefonnr til psykologer i oslo, som jeg selv måtte kontakte. dette klarte jeg selvfølgelig ikke, var vanskelig nok å ta kontakt med legen. Nå er jeg inne i en god periode, og håper det holder seg, men er redd for den dagen da jeg ikke lenger klarer å se lyspunktene i livet...
Mental Helse: Hei Elisabeth!Ser at du har slitt med dårlig selvfølelse og depresjon gjennom flere år og det må være tungt og vanskelig. Du har forsøkt å søke hjelp hos lege en gang, men motet sviktet da du måtte finne frem til en psykolog på egenhånd.
Når man har det vanskelig er det ikke unaturlig å tenke at det hadde vært bedre å slippe unna. Det er mange med deg som har tenkt slik, men det er for de fleste langt fra tanke til handling.
Selv om det koster deg mye å søke hjelp, så håper jeg du klarer å forsøke igjen. Er det vanskelig å formidle ditt budskap med ord, så skriv det ned. Ta gjerne med deg en person du har tillit til.
Godt at du nå er inne i en fin periode og jeg håper for din del at den vil vare lenge. Ha fokus på det som er positivt og bra i livet ditt. Ikke bruk krefter på å vente på at det skal komme tilbake, men fokuser på det som gjør deg godt.
Dersom du ønsker å ha mere dialog med oss så skriv en melding til Sidetmedord.no
Hilsen
Sidetmedord.no
Nina
22:30, 6 september 2011
skuespillerren: Jeg skal ikke spørre om noe bare si at jeg syns det er et flott program og at vi kan lære mye av det. Jeg har også vært i kontakt med sidetmedord for noen år siden og det hjalp. Takk
Mental Helse: Hei skuespilleren!
Vi synes også det er et fint program.
Takk for hyggelige ord om sidetmedord.no
Hilsen
sidetmedord
Arne
22:27, 6 september 2011
Silje: Hei! Jeg har gjennom et par år klart å komme meg ut av en vanskelig periode etter mye jobb/studier, høye mål og andre personlige ting. Nå har jeg det så utrolig mye bedre enn før, men noen ting henger igjen, som forskjellige måter å selvskade seg på. Det er akkurat som at det er blitt en del av livet mitt, og så lenge det ikke er så alvorlig som før så føler jeg meg "frisk". Det startet å bli alvorlig da jeg var 16 og nå er jeg 26. Finnes det noen verktøy man kan bruke for å klare å kvitte seg med alt og komme inn i et mer normalt liv, selv om det er dette jeg har kjent til en god stund nå.
Mental Helse: Hei Silje!
Du fortjener ros for at du har kommet deg gjennom denne vanskelige perioden i livet ditt. Godt jobbet:) Det finnes en del tips, som å ta en kald dusj, bryte mønsteret når du kjenner trangen. Et strikk rundt håndleddet. Hvis du skriver til oss på sidetmedord.no skal vi prøve å komme med flere forslag.
Hilsen
Sidetmedord
Arne
22:26, 6 september 2011
Carina: Har man depresjon hvis man ofte er lei seg, men ikke nødvendigvis hver dag. Men spesielt når man er alene o.l.... ?
Mental Helse: Hei Carina!Det er mange nyanser i spørsmålet ditt. Man kan være litt trist eller lei, eller føle seg nedstemt av et eller annet. Eller man kan føle seg litt deprimert, men oppleve at det skjer noe "gøy" som gjør deg "glad" igjen. Det er naturlig at følelser endrer seg, og det å være trist og lei, er ikke nødvendigvis en depresjon.
Hvis nedstemtheten din varer over tid uten at du skjønner hvorfor det er slik, og du mister energi og trekker deg tilbake fra ting som vanligvis gir deg glede, bør du kanskje drøfte situasjonen med legen din.
Hilsen
sidetmedord.no
Andreas
22:24, 6 september 2011
Marie: Er det kun mulig å få hjelp for depresjon ved å gå til lege/psykolog? Kan man ikke klare det alene?
Mental Helse: Hei Marie.
Jeg tenker at det kan være mange svar på spørsmålet ditt.
Enkelte klarer å komme seg ut av depresjonen alene,
og andre igjen bruker fysisk trening for å mestre.
Medisiner er kanskje et alternativ men det må en behandler ta stilling til og da er kanskje fastlegen en naturlig plass å begynne prossessen.
Hilsen
Sidetmedord.no
Hilde
22:22, 6 september 2011
Alan: Når jeg var liten ble jeg psykisk, og fysisk misshandlet av min søster som er en god del eldre en meg.. Mye av det var skade med Sigarettbrenning, slag, og trussler. En gang prøvde hun også å knivstikke meg. Dette levde jeg med til jeg flyttet ut som 17 åring. Har fortsatt problemer med hun, men har startet et nytt liv, og er nå 22 år gammel. Jeg har ekstremt store problemer med min virkelighetsforståelse. Mange ganger kan jeg glemme ting jeg har kjøpt inn til leiligheten, og noen ganger så kan jeg også glemme at jeg er tilstede. Alt er en tåke for meg, og jeg føler at jeg går gjennom livet mitt, og ikke opplever noe av de følelsene jeg skal oppleve. Alt bare går fremover, men jeg er ikke tilstede.. Hva gjør jeg med dette? Og hva kan det være? Mvh: alan.
Mental Helse: Hei Alan!
Leit å høre om det du har vært utsatt for. Slike vonde opplevelser setter sine spor. Dersom du opplever denne "tilstanden" du beskriver slik at det går utover livskvaliteten din, synes jeg du kan oppsøke hjelp. Og det vanlige stedet å starte er hos fastlegen din.
Hilsen
Sidetmedord.n0
Arne
22:17, 6 september 2011
Meg: Har dere noe tips om hva vi kan gjøre for og heve oss over deprisjon ?
Mental Helse: Hei!Å være deprimert må kjennes tungt. Tror det viktigste i denne situasjonen er din egen vilje til forandring. Det er hjelp å få. Våg å være åpen om det til noen du har tillit til. Søk hjelp i hjelpeapparatet. Fastlegen er et naturlig sted å begynne. Forsøk også ha fokus på ting som er bra for deg. Det man har fokus på , det forsterkes.
Hilsen
Sidetmedord.no
Nina
22:11, 6 september 2011
smurf: hvordan kome seg vidre da min mann er blitt tatt for insest????????????
Mental Helse: Hei smurf!Dersom du tenker at du trenger en form for hjelp og oppfølging synes jeg du skal snakke med din fastlege. Du kan også søke råd på et incestsenter.
Hilsen
Sidetmedord.no
Arne
22:09, 6 september 2011
Jente: Hei, Jeg har et spørsmål. Jeg går til behandling, og det er sikkert bra. Men jeg føler meg så avhengig av det nå. Det har blitt det viktigste i verden. Behandleren min er den ene personen jeg bryr meg om, om som jeg vil skal bry seg om meg. Jeg har forsøkt å si noe om det, men det er vanskelig, for jeg skammer meg. Jeg føler meg som en gal stalker eller noe. Jeg vil bare være der, hos behandleren til tiden min er ute. Er dette normalt? Burde jeg avbryte behandlingen? Takk for svar. Hilsen meg.
Mental Helse: Hei Jente!Jeg tror at mange kan kjenne seg igjen i det du forteller her. At du har begynt å føle deg avhengig av behandleren din, er kanskje en reaksjon på at behandlingen har hjulpet deg. Vi kan ofte bli avhengige av det som har en positiv effekt på oss. Derfor syns jeg ikke du skal gjøre dette til et stort problem. Og i alle fall skal du ikke skamme deg over dette. Derimot tror jeg det kan være lurt at du er åpen om det overfor behandleren din. Snakk om det, og avdramatiser det. Da tror jeg du vil bli kvitt mange av de vanskelige tankene du har nå.
Hilsen
sidetmedord.no
Andreas
22:08, 6 september 2011
Vivian: Hei. Jeg har vært igjennom mine 2, forhåpentlivis (!!!) værste år. Først ble mine kjære nydelige mamma dødssyk, jeg prøvde å gjøre alt jeg kunne for henne før hun døde i april i fjor. Så døde min skjønne mormor 5 mnd etter. Og 1 mnd etter det døde kjære pappa. Jeg er enebarn. Dette blir veldig veldig kort oppsummert, men spørmålet mitt er egentlig om jeg noen gang kommer til å bli meg selv igjen? Jeg føler jeg mister meg, i en bunnløs sorg, hodet henger ikke med mer, overskudd er et fremmedord. Blir det noen gang bedre? Setter stor pris på et svar!
Mental Helse: Hei Vivian!Du har mistet mange av dine nærmeste i løpet av et veldig kort tidsrom. Jeg skjønner godt at du føler dette som en bunnløs sorg, og at du ikke ser at du noen gang kan bli deg selv igjen. Men selv om alt virker svart og håpløst nå, så vil sorgen gå over etter hvert. Gradvis vil dagene bli mer "vanlige" - selv om ingenting vil bli helt som før.
Du har sikkert hørt uttrykket "å bearbeide sorgen". Det handler om det vi selv kan gjøre for å komme oss gjennom den vanskelige tiden. Men vi må også godta at sorgen bearbeider oss. Den bestemmer humøret vårt og energien vår, og vi må på en måte la den få gjøre seg ferdig med oss. Jeg håper du klarer å tenke litt fremover. La jobb/skole og kontakt med familie og venner hjelpe deg videre. Tenk på at de som er borte mest av alt ville ønsket at du har et godt og meningsfylt liv. Men om du opplever at hverdagen likevel blir i tøffeste laget, kan du forsøke å ta kontakt med en psykolog. Det har hjulpet mange i tilsvarende situasjon.
Hilsen
sidetmedord.no
Andreas
22:06, 6 september 2011
mailin: hvordan går man vidre da man finner ut at den mannen jeg har vert gift med i 10 år har drevet insest med vår datter!!! hva har jeg krav på av hjelp?? han sitter inne for det han har jort men bare venter på straff
Mental Helse: Hei mailin!Det var leit å høre om hva som er skjedd med datteren din. Først et spørsmål. Har datteren din fått nødvendig hjelp? Dette er jo også en stor påkjenning for deg, så jeg ser det at du kunne trenge hjelp og oppfølging. Jeg vil råde deg til å ta kontakt med fastlegen din, fordi fastlegen kan henvise deg videre. Dersom du ønsker å snakke med noen anonymt kan du ringe vår hjelpetelefonen 116123 eller skrive til oss på sidetmedord.no. Der kan vi sammen se etter mulige løsninger.
Hilsen
Sidetmedord.no
Arne
22:05, 6 september 2011
Lenia: Hvordan bli kvitt selvforaten. Hatet om bare tærer en opp. Har søkt kjelp, men lite hjelp å få pga kapasiteten i helsevesenet. Og nå bare føler jeg faller mere og mere. Hvordn få tilbake synt på meg selv at jeg er noe og oen har bru for meg.....?????
Mental Helse: Hei Lenia!Du bærer på et hat som du føler tærer deg opp. For å få tilbake selvfølelsen tror jeg det er viktig å finne ut av hva du er god på og hvilke kvaliteter du som menneske har. Alle mennesker har en verdi og du er like mye verdt som alle andre. Det viktigste her er at du begynner å tro på det selv. Fremelsk dine gode sider og bli glad i deg selv som den du er.
Hilsen
Sidetmedord.no
Nina
22:04, 6 september 2011
Gabi: Føler vet jeg har deffenisjonen som ble satt på alle menneskene her. Husker ikke alle nå, men kronisk syk er en, traumatisk barndom, osv. jeg kjente meg igjen i alle personene. Søker psykolog som kan hjelpe meg, da ingen har klart det tidligere.. Føler ikke at ting blir bedre.
Mental Helse: Hei Gabi.
Jeg er ikke helt sikker på hva du mener i meldingen din til oss. Men om du vil så er du velkommmen til å ringe oss på vår Hjelpetelefon 116123, denne tjenesten er også gratis.
Håper å høre fra deg.
Hilsen
Sidetmedord.no
Hilde
22:01, 6 september 2011
Redaksjonen: Velkommen til kveldens nettmøte, hvor representanter for Mental Helse svarer på spørsmål om depresjon. Send inn ditt spørsmål her, så vil gjestene besvare så mange som mulig.
22:00, 6 september 2011
| Rasisme | ||
|
|
||
|
|
||
|
|
|
| Tinnitus | ||
|
|
||
|
|
|
| Seksuell legning | ||
|
LLH - Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner >> |
Tlf 23 10 39 39 |
|
|
|
|
| Dysleksi | ||
| Mobbing | ||
|
Lurer du på noe om Olweus-prosjektet i skolen? Les mer på: |
||
|
Hvordan bekjempe mobbing i skolen: |
||
|
AFAM - Anonyme Foreldre Av Mobbeofre: |
||
| Depresjon | ||
| www.mentalhelse.no | Tlf 116 123 | |
| Sorg og rus | ||
| www.kirkensbymisjon.no | ||
| Jobbe som frivillig for kirkens bymisjon? Ring 02005. | ||
| www.kreftforeningen.no | Tlf 800 57 338 | |
Nå på TV3
Våren på TV3
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |