Nettmøte om tvangslidelser

Etter første episode av Psyk forandrng svarte psykolog/stipendiat Kristen Hagen fra OCD-teamet ved Østmarka behandlingssenter på spørsmål i nettmøtet.

Nettmøtet er nå avsluttet, men du finner alle besvarte spørsmål her:

 

Redaksjonen:
Velkommen til kveldens nettmøte, der psykolog/stipendiat Kristen Hagen fra OCD-teamet ved Østmarka behandlingssenter svarer på spørsmål. Send inn ditt spørsmål du også!
 
Pårørende: Jeg lurer litt på om du har noen gode råd til de som lever med en samboer som har tvangslidelse. Jeg kjenner det på humør og det som er, at det er veldig vanskelig og bo med en som har. Føler at kommunikasjonen i forhold ikke er helt bra og det er gnisninger jevnlig. Lurer også på det med tvangslidelse, er det sånn at personen også kan være opptatt av ryddighet, ha det ryddig rundt seg? At vedkommende da bruker mye tid på dette til å tenke, eventuelt irritere seg over rot, ikke bare sitt eget, men den man bor sammen med også? At vedkommende gjerne rydder i andres ting for å få det litt bedre inni seg? Heldigvis finnes et et behandlingssenter for det her, og jeg har et stort håp om at ting kan bli mye bedre. På en annen side tør jeg ikke å håpe for mye, er vel redd for hvordan det kan bli, om samboer ikke blir "frisk". Nå så jo jeg en dokumentar på TV2 fra 2009 om Østmarka, og det ga meg jo håp. Lurer litt på dette med behandlingen, hvor viktig er pårørende for vedkommende når den kommer hjem? Hvor mye skal "vi" delta i opplegget, som da etter hva jeg har hørt, fortsetter når man kommer hjem også.
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,

Tvangslidelse er en lidelse som fører til stor belastning også for de pårørende. Norsk OCD forening Ananke har en egen pårørendegruppe som er til hjelp og støtte for pårørende. Mer informasjon finner du på Ananke.no

I forhold til behandlingen, så er det viktig at det er den med tvangslidelse selv som må gjøre jobben. Pårørende er viktige som støtte, men det er den som har OCD selv som selv må stå i ubehaget, og det kan ingen gjøre for dem. Motivasjonen må derfor ligge hos den med tvangslidelse selv, men pårørende kan være viktige støttespillere i denne prosessen.

Lykke til videre som pårørende.
 

 
Anonym: Hei, har du/dere kjennskap til om det finnes liknende behandlingsform i Oslo eller i nærheten av Oslo. Takk !!!!
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat:

Hei,

Det finnes et godt poliklinisk tilbud på Angstsenteret på Gaustad. I forhold til inneliggende behandling, så er det mulig å henvises fra hele landet til tilbudet på Østmarka. For henvisning så ta kontakt med behandler eller fastlege.

Lykke til!

Kristen

 
Mamma: hvordan kan man hjelpe en som har tvangslidelser når man bare er en legmann?
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,

Generelt vil jeg anbefale å oppmuntre den med tvangslidelse til å søke profesjonell hjelp. Første steg vil da være fastlege, som kan hjelpe til med videre henvisnig til spesialisthelsetjenesten. Dette fordi riktig behandling av lidelen krever god diagnostikk og riktig behandling.

Den behadnlingen som er best dokumentert for tvangslidelse er eksponering med responsprevensjon (ERP). Denne går ut på å utsette seg gradvis for det man er redd for, uten å gjøre ritualer for å redusere angsten. En slik behandling er krevende og mange opplever pårørende som en viktig støtte i dette.

Det finnes også selvhjelpslitteratur som kan hjelpe en som legman. Ta gjerne kontakt med støtteforeningen på ANANKE.NO for støtte og tips til litteratur.

 

 
miriam: hei,jeg er ei 30 år gammel dame fra østfold. Har adhd og sliter med at jeg må dobbelsjekke ting,noen ganger må jeg sjekke samme ting flere ganger og kan bli litt sliten av det. er det noe jeg kan få gjort noe med?
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,

Det å føle at man må sjekke ting mange ganger er vanlig hos pasienter med tvangslidelse. Dersom dette er så plagsomt at det går utover livskvaliteten din, så vil jeg anbefale at du vurederer å søke hjelp for det.

Behandlingen som er best dokumentert for behandling av tvangslidelse er Eksponering med responsprevensjon (ERP) som går ut på at man gradvis utsetter seg for det man er redd for uten å gjøre ritualer for å berolige seg selv. For sjekketvang går det gjerne ut på trene på å utsette seg for angstskapende situasjoner uten å gå tilbake for å sjekke.

Lykke til videre =)

 
Sara: Offentlige doer er vanskelig. Kan ikke sitte ned på setet. Må ha papir i hånda når jeg åpner dører etterpå siden andre kan ha tatt der uten å ha vasket hender etter dobesøk. Er dette normalt?
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
Det du beskriver er nok ganske vanlig. Hva som er normalt befinner seg på et bredt spekter. De fleste har et eller annet de gjør som er litt rart. I forhold til om det er et problem avhenger av om det reduserer livskvaliteten din.
 
Tjohei: Hei! Har sett på programmet nå og ser jo at jeg kan ha tendenser som hun med skadetvang.. Altså er redd for å gjøre andre syke. Er det noe jeg kan gjøre selv for å bli bedre? Eller må jeg kontakte psykolog.. Er lei av å gå å bekjymre meg.. og nå vil jeg få et bedre liv..
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,

Det du beskriver er vanlig hos tvangslidelse. Det er typisk for tvangslidelse å være omtenksomme mennesker som er redde for å skade andre.

Behandlingen går ut på å utsette deg for situasjoner du er redd for, uten å gjøre det du pleier for å betrygge deg. De fleste opplever det som vanskelig å endre seg utelukkende på egenhånd, men det er absolutt mulig! Ta kontakt med Ananke.no for tips til selvhjelpslitteratur. Hvis du føler at du trenger hjelp til dette, så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med fastlegen din for henvisning til spesialisthelsetjenesten.
 

 
trange rom!: Jeg er redd for trange og små rom. kjennes ut som om at jeg ikke får puste. Hvis jeg legger meg under en seg for eks. er det noe som sier inni meg at det sitter noen i sengen, å at jeg kommer til å bli klemt i hjel. Begynner å hyperventilere hvis jeg må gå inn i veldige trange rom. Er livredd, å føler at jeg blir stengt inne å ikke kommer meg ut! Hva kan jeg gjøre for å bekjempe dette? Er veldig tungt å ha det sånn.
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
De symptomene du beskriver kan virke forenelige med agorafobi. Det er en lidelse det absolutt går an å få behandling for. Den behandlingsformen som er best dokumentert for agorafobi er kognitiv atferdsterapi (KAT).

Lykke til!

 
Merete: Har dere noe erfaring med tankefelt terapi når det gjelder tvang? Jeg er helt sikker på at det hadde gjort behandlingen mer skånsom og mer effektiv!
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
Den anbefalte behandlingen for tvangslidelse er eksponering med responsprevensjon (ERP). Det finnes en lang rekke studier som viser at denne behadnlingsformen har god effekt både som poliklinisk, gruppe og inneliggende.

Det finnes ingen god dokumentasjon på tankefeltsterapi ved tvangslidelse.

 
Ananke Unge: Hei! Vil bare gratulere med et flott program =) Har selv slitt med tvangslidelse i mange år. Jeg var redd for å skade min kjæreste og min pappa. Men er blitt nesten 100 % frisk. Har fått mye støtte gjennom foreningen Ananke, og er nå selv leder for Ananke Unge i Oslo. Det å møte like sinnede og få forståelse for sykdommen synes jeg har vært en god hjelp. Det sies jo at kunnskap er makt og det å ikke føle seg alene, rar, gal etc med denne lidelsen var iallefall viktig for meg. Så vil bare ønske alle ocd mennesker der ute lykke til videre med behandling o.l og ønsker de hjertelig velkommen til Ananke og Ananke Unge Oslo.
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
Er alltid hyggelig å høre om vellykkede behandlingsforløp og som du skriver så er det absolutt mulig å bli 100 % frisk!
Ananke og Ananke Unge gjør en strålende jobb! Anbefaler alle til alle som sliter med tvangslidelse, deres pårørende eller andre som er interessert i tvangsldilse å gå inn på ananke.no.
 
Anniken: Blir programmet sendt i reprise. Jeg rakk det akkurat ikke.
 

Redaksjonen: Hei! Programmet sendes i reprise søndag 22.01 kl. 17.55, og du kan allerede nå se det på tv3play.no.
 
Trinemor: Hei, fint program! Hvor kan man finne info om hvordan man som pårørende kan støtte personer med tvangslidelser på best mulig måte? Finnes det litteratur som kan hjelpe pårørende å forstå tvangshandlingene og veien ut av tvangshandlingene?
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
For informasjon som pårørende vil jeg anbefale Norsk OCD forening, som har en eget pårørendeutvalg. De har nettsiden Ananke.no, der det også finnes tips til litteratur.

Måten å komme ut av tvangslidelsen er å gradvis utsette seg for de fryktede situajonene uten å utføre tvangshandlinger. Så lett, men dog så vanskelig.

Lykke til som pårørende

 
anonym: Hvor lang ventetid er det på Østmarka behandlingssenter?
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
Ventetiden ved Østmarka avhenger av antallet søkere, så det er vanskelig å si. Av erfaring øker antallet søkere etter slike TV-programmer. For å få henvisning ta kontakt med fastlegen eller behandleren din.
Det jobbes også med en nasjonal implmenteringsplan som fokuserer på å bygge ut et godt behandlingstilbud basert på eksponering med responsprevensjon (ERP) i alle helseforetakene.
 
Anonym: Finnes det noen behandlingssteder i Bergen for de med tvangslidelser?
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
I Bergen har det blitt bygget opp et meget god tilbud for pasienter med OCD i regi av Gerd Kvale, både for barn og voksne. Ta kontakt med fastlegen din for henvisning.

Lykke til!

 
Rødberg: Veldig interessant program. Men jeg lurer på når eksponeringsøvelsene overtar for selve tvangen, i sin form som et nytt rituelt mønster?
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
Det er et interessant spørsmål. Eksponering er imidlertid det motsatte av trygghetshandlinger. Det er altså å gjøre det som gjør en redd, ikke det som beroliger en selv. Det er derfor lite sannsynlig at eksponering blir rituelt.
 
anonym: Hei! lurte på om tvangstanker/handlinger pleier å øke i omfang med tiden uten profosjonell hjelp.Har noen tvangs handlinger , men kan leve med dem, Takk for et innformativt program.
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
Generelt ser man at tvangslidelse er en lidelse der få blir friske av seg selv. Det er dermed liten grunn til å tro at det blir bedre uten behandling. Om det vil øke og eventuelt på hvilket nivå det vil stabilisere seg på er vanskelig å si. Generelt vil jeg anbefale å få hjelp for det, dersom det går utover livskvaliteten din.
 
Anka: Hei, Fint program, bra å få belyst og hjulpet folk med dette. Jeg lurer på om dere noen gang har benyttet NLP teknikker sammen med øvelsene?
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
Flott at du likte programmet. Er ingen dokumentasjon på at Nevrolingvistisk programmering øker effekten av behandling, så svaret er at det blir ikke benyttet
 
Anonym: Hei! Kan det kalles tvangslidelse hvis det bare er deg selv som legger merke, og f.eks familien ikke har lagt merke til det? Kan det da bare være innbilning fra din side?
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
Om et problem er så stort at det kan kalles tvangslidelse avhenger av om det går utover livskvaliteten din. Det er uavhengig om andre vet om det eller ikke. Det finnes mange former for tvangslidelse, og mange har ritualer som ikke er synelige for andre.
Har hatt mange pasienter med tvang som har klart å holdt alvorlig tvangslidelse skjult for familien i årevis. dersom du synes at problemene dine hemmer livskvaliteten din, så synes jeg du burde vurdere å søke behadning for dem
 
Kikki: Hei, er usikker når det er vanlig angst og når det er ett tvang? Jeg har angst for toaletter, mest offentlige. Kan ikke åpne dolokk uten papir i hånden, som beskytter, Tar aldri på kraner eller dörer og lås med hendene. På ett offentlig toalett får jeg en fölelse av at bakterier "angriper" og kommer ner fra tak og vegger. Får ubehag, angst og en fölelse av å komme meg ut fortest mulig. Hjemme på eget toalett, går det bedre. Men vasker do ofte med handsker,spray, papir (mye) og avslutter med sprit, som skal drepe bakteriene. Takknemlig for svar!
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
Diagnostisk så er tvang en type angstlidelse. Det betyr at det finnes en rekke angstlidelser, der tvangslidlser er en av dem. Tvangslidelse kjennetegnes av påtrengende tanker, som pasienten opplever som irrasjonelle og uønskede, og ulike former for responser på disse tankene for å berolige seg.

Det du beskriver er forenelig med tvangslidelse, men tvangslidelse må baseres på grundig diagnostikk. Dersom problemene du beskriver går utover livskvaliteten din, så ville jeg anbefale å søke hjelp for dette. Det er absolutt mulig å få hjelp med denne typen problemer!

 
anonym: jeg er ei jente på 14, som tror jeg utvikler en form får tvangslidelser. jeg kan ikke forlate et rom, et hus osv uten at ALT skal være helt perfekt. alle kontakter skal være ut, ingen lys skal være på, alle flasker på kjøkkenet skal være helt igjen og kjøleskap og andre skuffer og skap må være helt igjen. når jeg legger meg ned, må meg reise meg og sjekke om alt er som det skal. så går jeg å legger meg igjen. men så går jeg og sjekker igjen, selv om jeg er nesten helt sikker. jeg har nå begynt å ta bilder av stikk-kontakter og lignende før jeg forlater huset får å være sikker.. er dette normalt?
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
Det du beskriver høres forenelig ut med tvangslidelse. Symmetri og orden er relativt vanlige former på tvangsldielse. Hos enkelte er dette tilknyttet klare katastrofetanker, mens det for andre bare må "føles rett".

Om ting er normalt er mindre interessant enn om det plager deg og går ut over livskvaliteten din. Å ha "sine ting" er helt vanlig, men dersom det plager deg, så synes jeg at dette er noe du burde prate med noen voksne du stoler på om og som kan vurdere om det vil være lurt å få hjelp for. Dette er problemer det er helt mulig å få hjelp og bli helt frisk av!

Lykke til =)

 
Kia: Hei! Har hatt små "tendenser" til tvangslidelser opp igjennom åra. (MÅTTE høre "godt natt" som det siste som ble sagt før jeg sovna. Måtte ha bamser, dukker osv sammen i partall slik at ingen ble utstøtt. Måtte spise f.eks peanøtter i partall. Jeg klarte heller ikke gå i ulike sokker.).. Heldigvis har jeg vokst av meg det meste. Men fremdeles har jeg vanskelig for å slippe ting av og til. Dersom jeg vet at noe ikke er heeeelt perfekt utført får jeg ikke ro med meg selv før det blir fikset. Om kveldene hender det stadig vekk at jeg blir liggende våken og tenke på alt som skulle vært gjort. Føler ofte da et voksende adrenalinkick som er vanskelig å bli kvitt. Det har som sagt blitt bedre dette med tvangstankene og jeg prøver seriøst og bare la ting seile sin egen sjø, men nattesøvnen er et stort problem. Samtidig har jeg helt totalt angst/fobi (vet ikke forskjell) mot rotter og mus. Det er så ille at jeg bevisst unngår steder hvor disse kreka kan dukke opp. Jeg er redd for å dra på hytta, redd for og fòre dyra med kraftfòr i fjøset, redd for å gå tur i høyt tørt gress osv. Om kort tid skal vi ta over hjemgården og jeg er tidvis bekymra for at der veit jeg det er mus både i hus og fjøs. Har også store problemer med føtter/tær og med at folk tar på brystkassen min. Blir fysisk uvel av det og føler at jeg skal sprekke. Får rett og slett vondt i hele kroppen! Har slike tvangstanker og fobier/angst noen sammenheng? Er det vanlig å ha flere snåle "lyter" samtidig (min samboer syns jeg er en underlig skrue med alle disse tinga). Er det omfattende behandling mot slikt? Kan man med å bli kvitt små tvangstanker kanskje også få et roligere sinn?? Og dermed kanskje lære seg teknikker til å la tankene roe seg til kvelden OG overleve det å se ei lita mus. Eller er det noe annet psykisk som kan ligge bak? På forhånd takk :)
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
Det er godt å høre at det går bedre med deg. Generet ser man at det er vanlig å ha flere ulike angstidelser. Det kan derfor være en felles sårbarhet. Av og til vil en angstlidelse forsvinne av behandling av en annen, men generelt ser man at det kan være nødvendig med spesifikke intervensjoner mot de spesifikke plagene.

Behadnlingen for angst følger generelt de same prinisippene. Altså at man gradvis utsetter seg for det man er redd for uten å gjøre tryggingsatferd. Dette gjør at dersom man holder seg i den skremmende situasjonen uten å gjøre noe for å roe seg ned, så vil angsten reduseres og man opplever at det går bra uten trygghetsstrategier.

Genrelt så er det fult mulig å få hjelp for dine problemer, og det er god prognose for alle sammen med rett behandling (Kognitiv atferdsterapi har best dokumentasjon ved angstlidelser). Det at du har flere ulike problemområder gjør ikke at prognosen blir dårligere, men krever kanskje at man tar prioriterer og starter med et problemområde av gangen. Ville da startet med det som gir deg mest vansker i hverdagen.

Lykke til!

 
ADHD: Er tvangshandlinger forstadiet til tvangslidelser?
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
De ller fleste som har tvangsldielse opplever både tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangshandlinger er en respons på en angstvekkende tanke, altså noe man gjør for å berolige seg selv og/eller forsøke å forhindre at noe uønsket skal skje. Det er således heller at det er tvangstankene som fører til tvangshandlinger enn motsatt
 
Psyk: Hei! Takk for flott program! Er selv under behandling for OCD i Oslo, og er så glad for at denne programserien blir vist, både med tanke på oss som er "angrepet" og våre familier og venner. Basert på dagens sending blir dette både lærerikt og vondt å se på ... Som en oppmuntring til andre med OCD vil jeg si at jeg har blitt mye bedre etter behandling, og det er håp om bedring for oss alle! Men man trenger litt hjelp, ja, så det er flott at det finnes gode behandlingsopplegg flere steder i landet. Jeg opplevde at min tvang eskalerte, så jeg måtte ha hjelp for ikke å bli fullstendig lamma. Og det har virkelig hjulpet! Det er ubehagelig og krever en skikkelig innsats, men det betaler seg:-)
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei!
Så bra at du skriver inn og forteller om dine gode opplevelser med behadnling av OCD, og forteller om at det finnes god OCD beahdnling også flere steder i landet.
Behadnlingen er krevende, men det er en lidelse det er fult mulig å bli helt frisk fra ed rett behadnling!

Lykke til videre!

 
Perle: Jeg har en mor som har hatt OCD i mange år. Hun er 71år. De siste 9 år har hun gradvis blitt dårligere og bruker nå hele dagen på tvang og panikkangst. Hvilke muligheter finns for bedring. Hun får tilbakemeldinger fra psykiater om at hun ikke er nysyk og at det er liten eller ingen mulighet for at hun skal bli bedre. Dette forverrer situasjonen og livet er tøft for henne og alle oss rundt. Er det virkelig ingenting man kan gjøre? Er det bare å kapitulere og velge hvor mange av oss som skal gå med i dragsuget?
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
Tvangsldielse er en lidelse det er fult mulig å få hjelp for, selv om man har hatt det over lang tid. Det er ingen god dokumentasjon for at man ikke kan bli bedre selv om man har hatt lidelsen i mange år. Har selv hatt pasienter som har hatt tvang i 40-50 år og blitt helt friske.
For tvangslidelse er det god evidens for eksponering med responsprevensjon (som vist i programmet), men også anti- depressiva (SSRI), selv for pasienter som har hatt tvang over lang tid.

Lykke til og håper at dere ikke går med i dragsuget.

 
Pårørende: Hei. Hvordan skal man som pårørende forholde seg til pasienter med OCD etter at de har endt behandlingen? Skal man føye seg etter pasientens behov?
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
Det er viktig at pårørende til tvangsldielse ikke skal måtte føye seg etter pasientens behov, hverken før eller etter beahdnlingen. For hjelp som pårørede anbefaler jeg Norsk OCD forening ANANKE.

Målet for behadnlingen er at pasientene skal bli friske, og det innebærer at de og deres pårørende skal leve de livene de ønsker. Det er imidlertid viktig å føle støtte fra sine nærmeste, for de fleste pasienter opplever det som vanskelig å komme i gang med "normale" liv igjen.

 
Anonym: Hei! Jeg er en jente på 17, som sliter med å måtte gjøre de samme tingene om og om igjen. Jeg føler at ting ikke blir riktig om jeg ikke gjør det. Av og til prøver jeg å la være, men da blir jeg sittende å tenke på det resten av dagen. Eller så blir jeg redd for at det skal gi meg en slags dårlig karma. Det ødelegger av og til litt av dagen, særlig når folk legger merke til det, eller kommenterer det. Hva skal jeg gjøre ??
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,

Det du beskriver høres ut som den typen tvangslidelse vi gjerne kaller "just-right" tvang. Altså at ting må gjøres på en bestemt måte for at det skal føles rett.

Dersom det går utover livskvaliteten din, så ville jeg søkt hjelp for dette. Ta gjerne kontakt med fastlege for henvisning til spesialisthelsetjenesten. Behadnlingen for dette er den samme for andre typer tvang, og behandlingen går ut på å trene på å gradvis gjøre ting "feil". Prognosen for den typen tvang er like god som andre typer tvang.

 
jahn: hei! bra og viktig program.er det mulig å bli helt frisk fra tung ocd (uten tilbakefall)? hva sier statestikken?
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
Så bra at du likte programmet. Forskning viser at det er fult mulig å bli frisk for alvorlig tvangslidelse. Studier viser noe ulike tall, men i en metastudie fra Fisher & Wells i 2005 fant man at 50-60 % ble helt friske for OCD.

Tilbakefall er noe svært mange er redd for. Erfaringen er imidlertid at tilbakefall lar seg snu lant lettere enn den opprinnelige behadnlingen. Sånn sett så er det ofte mer snakk om tilbakesteg som lar seg snu.

Så for å oppsummere: Ja, det er fult mulig å bli helt frisk uten tilbakefall, og dersom man skulle oppnå tilbakefall, så er ikke det noen stor krise.

 
anonym: Hei! Har fått god behandling for en langvarig tvangslidelse, men det har vært for mye føleleser, jeg har vært for redd. Derfor har jeg ikke fått eksponert nok. Og jeg skullle fått mer støtte underveis mens jeg drev med den vanskeligste eksponeringen. Er ikke kommet over toppen, slik at jeg stadig blir bedre.Tror at jeg kunne hatt utbytte av et opphold på Østmarka. Men vet at det blir tøft! Er det vanskelig å få plass ? Hvor lang ventetid er det?
 

Kristen Hagen, psykolog/stipendiat: Hei,
Godt å høre at du har fått god behandling for tvangslidelsen din! For mange pasienter så er poliklinisk behadnling tilstrekelig for behandling av tvangslidelse. For enkelte, så vil som du sier de rammene man kan gi i en slik sengepost være nyttige eller nødvendige for å klare å gjennomføre behandlingen.

Ventetiden avhenger av antall søkere.

 
Redaksjonen:
Her må vi dessverre sette sluttstrek for kveldens nettmøte. Takk til alle som har sendt inn svar, og en stor takk til psykolog/stipendiat Kristen Hagen fra OCD-teamet ved Østmarka behandlingssenter!
 

Har du spørsmål om tvangslidelser?
Norsk OCD-forening, Ananke, har som formål å formidle kunnskap om og fremme forståelse for tvangslidelser, samt å støtte personer med slike lidelser og deres pårørende.
Les mer på: www.ananke.no