Nettmøte om tvangslidelser
Etter første episode av Psyk forandrng svarte psykolog/stipendiat Kristen Hagen fra OCD-teamet ved Østmarka behandlingssenter på spørsmål i nettmøtet.
Nettmøtet er nå avsluttet, men du finner alle besvarte spørsmål her:
Velkommen til kveldens nettmøte, der psykolog/stipendiat Kristen Hagen fra OCD-teamet ved Østmarka behandlingssenter svarer på spørsmål. Send inn ditt spørsmål du også!
Tvangslidelse er en lidelse som fører til stor belastning også for de pårørende. Norsk OCD forening Ananke har en egen pårørendegruppe som er til hjelp og støtte for pårørende. Mer informasjon finner du på Ananke.no
I forhold til behandlingen, så er det viktig at det er den med tvangslidelse selv som må gjøre jobben. Pårørende er viktige som støtte, men det er den som har OCD selv som selv må stå i ubehaget, og det kan ingen gjøre for dem. Motivasjonen må derfor ligge hos den med tvangslidelse selv, men pårørende kan være viktige støttespillere i denne prosessen.
Lykke til videre som pårørende.
Hei,
Det finnes et godt poliklinisk tilbud på Angstsenteret på Gaustad. I forhold til inneliggende behandling, så er det mulig å henvises fra hele landet til tilbudet på Østmarka. For henvisning så ta kontakt med behandler eller fastlege.
Lykke til!
Kristen
Generelt vil jeg anbefale å oppmuntre den med tvangslidelse til å søke profesjonell hjelp. Første steg vil da være fastlege, som kan hjelpe til med videre henvisnig til spesialisthelsetjenesten. Dette fordi riktig behandling av lidelen krever god diagnostikk og riktig behandling.
Den behadnlingen som er best dokumentert for tvangslidelse er eksponering med responsprevensjon (ERP). Denne går ut på å utsette seg gradvis for det man er redd for, uten å gjøre ritualer for å redusere angsten. En slik behandling er krevende og mange opplever pårørende som en viktig støtte i dette.
Det finnes også selvhjelpslitteratur som kan hjelpe en som legman. Ta gjerne kontakt med støtteforeningen på ANANKE.NO for støtte og tips til litteratur.
Det å føle at man må sjekke ting mange ganger er vanlig hos pasienter med tvangslidelse. Dersom dette er så plagsomt at det går utover livskvaliteten din, så vil jeg anbefale at du vurederer å søke hjelp for det.
Behandlingen som er best dokumentert for behandling av tvangslidelse er Eksponering med responsprevensjon (ERP) som går ut på at man gradvis utsetter seg for det man er redd for uten å gjøre ritualer for å berolige seg selv. For sjekketvang går det gjerne ut på trene på å utsette seg for angstskapende situasjoner uten å gå tilbake for å sjekke.
Lykke til videre =)
Det du beskriver er nok ganske vanlig. Hva som er normalt befinner seg på et bredt spekter. De fleste har et eller annet de gjør som er litt rart. I forhold til om det er et problem avhenger av om det reduserer livskvaliteten din.
Det du beskriver er vanlig hos tvangslidelse. Det er typisk for tvangslidelse å være omtenksomme mennesker som er redde for å skade andre.
Behandlingen går ut på å utsette deg for situasjoner du er redd for, uten å gjøre det du pleier for å betrygge deg. De fleste opplever det som vanskelig å endre seg utelukkende på egenhånd, men det er absolutt mulig! Ta kontakt med Ananke.no for tips til selvhjelpslitteratur. Hvis du føler at du trenger hjelp til dette, så vil jeg anbefale deg å ta kontakt med fastlegen din for henvisning til spesialisthelsetjenesten.
De symptomene du beskriver kan virke forenelige med agorafobi. Det er en lidelse det absolutt går an å få behandling for. Den behandlingsformen som er best dokumentert for agorafobi er kognitiv atferdsterapi (KAT).
Lykke til!
Den anbefalte behandlingen for tvangslidelse er eksponering med responsprevensjon (ERP). Det finnes en lang rekke studier som viser at denne behadnlingsformen har god effekt både som poliklinisk, gruppe og inneliggende.
Det finnes ingen god dokumentasjon på tankefeltsterapi ved tvangslidelse.
Er alltid hyggelig å høre om vellykkede behandlingsforløp og som du skriver så er det absolutt mulig å bli 100 % frisk!
Ananke og Ananke Unge gjør en strålende jobb! Anbefaler alle til alle som sliter med tvangslidelse, deres pårørende eller andre som er interessert i tvangsldilse å gå inn på ananke.no.
For informasjon som pårørende vil jeg anbefale Norsk OCD forening, som har en eget pårørendeutvalg. De har nettsiden Ananke.no, der det også finnes tips til litteratur.
Måten å komme ut av tvangslidelsen er å gradvis utsette seg for de fryktede situajonene uten å utføre tvangshandlinger. Så lett, men dog så vanskelig.
Lykke til som pårørende
Ventetiden ved Østmarka avhenger av antallet søkere, så det er vanskelig å si. Av erfaring øker antallet søkere etter slike TV-programmer. For å få henvisning ta kontakt med fastlegen eller behandleren din.
Det jobbes også med en nasjonal implmenteringsplan som fokuserer på å bygge ut et godt behandlingstilbud basert på eksponering med responsprevensjon (ERP) i alle helseforetakene.
I Bergen har det blitt bygget opp et meget god tilbud for pasienter med OCD i regi av Gerd Kvale, både for barn og voksne. Ta kontakt med fastlegen din for henvisning.
Lykke til!
Det er et interessant spørsmål. Eksponering er imidlertid det motsatte av trygghetshandlinger. Det er altså å gjøre det som gjør en redd, ikke det som beroliger en selv. Det er derfor lite sannsynlig at eksponering blir rituelt.
Generelt ser man at tvangslidelse er en lidelse der få blir friske av seg selv. Det er dermed liten grunn til å tro at det blir bedre uten behandling. Om det vil øke og eventuelt på hvilket nivå det vil stabilisere seg på er vanskelig å si. Generelt vil jeg anbefale å få hjelp for det, dersom det går utover livskvaliteten din.
Flott at du likte programmet. Er ingen dokumentasjon på at Nevrolingvistisk programmering øker effekten av behandling, så svaret er at det blir ikke benyttet
Om et problem er så stort at det kan kalles tvangslidelse avhenger av om det går utover livskvaliteten din. Det er uavhengig om andre vet om det eller ikke. Det finnes mange former for tvangslidelse, og mange har ritualer som ikke er synelige for andre.
Har hatt mange pasienter med tvang som har klart å holdt alvorlig tvangslidelse skjult for familien i årevis. dersom du synes at problemene dine hemmer livskvaliteten din, så synes jeg du burde vurdere å søke behadning for dem
Diagnostisk så er tvang en type angstlidelse. Det betyr at det finnes en rekke angstlidelser, der tvangslidlser er en av dem. Tvangslidelse kjennetegnes av påtrengende tanker, som pasienten opplever som irrasjonelle og uønskede, og ulike former for responser på disse tankene for å berolige seg.
Det du beskriver er forenelig med tvangslidelse, men tvangslidelse må baseres på grundig diagnostikk. Dersom problemene du beskriver går utover livskvaliteten din, så ville jeg anbefale å søke hjelp for dette. Det er absolutt mulig å få hjelp med denne typen problemer!
Det du beskriver høres forenelig ut med tvangslidelse. Symmetri og orden er relativt vanlige former på tvangsldielse. Hos enkelte er dette tilknyttet klare katastrofetanker, mens det for andre bare må "føles rett".
Om ting er normalt er mindre interessant enn om det plager deg og går ut over livskvaliteten din. Å ha "sine ting" er helt vanlig, men dersom det plager deg, så synes jeg at dette er noe du burde prate med noen voksne du stoler på om og som kan vurdere om det vil være lurt å få hjelp for. Dette er problemer det er helt mulig å få hjelp og bli helt frisk av!
Lykke til =)
Det er godt å høre at det går bedre med deg. Generet ser man at det er vanlig å ha flere ulike angstidelser. Det kan derfor være en felles sårbarhet. Av og til vil en angstlidelse forsvinne av behandling av en annen, men generelt ser man at det kan være nødvendig med spesifikke intervensjoner mot de spesifikke plagene.
Behadnlingen for angst følger generelt de same prinisippene. Altså at man gradvis utsetter seg for det man er redd for uten å gjøre tryggingsatferd. Dette gjør at dersom man holder seg i den skremmende situasjonen uten å gjøre noe for å roe seg ned, så vil angsten reduseres og man opplever at det går bra uten trygghetsstrategier.
Genrelt så er det fult mulig å få hjelp for dine problemer, og det er god prognose for alle sammen med rett behandling (Kognitiv atferdsterapi har best dokumentasjon ved angstlidelser). Det at du har flere ulike problemområder gjør ikke at prognosen blir dårligere, men krever kanskje at man tar prioriterer og starter med et problemområde av gangen. Ville da startet med det som gir deg mest vansker i hverdagen.
Lykke til!
De ller fleste som har tvangsldielse opplever både tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangshandlinger er en respons på en angstvekkende tanke, altså noe man gjør for å berolige seg selv og/eller forsøke å forhindre at noe uønsket skal skje. Det er således heller at det er tvangstankene som fører til tvangshandlinger enn motsatt
Så bra at du skriver inn og forteller om dine gode opplevelser med behadnling av OCD, og forteller om at det finnes god OCD beahdnling også flere steder i landet.
Behadnlingen er krevende, men det er en lidelse det er fult mulig å bli helt frisk fra ed rett behadnling!
Lykke til videre!
Tvangsldielse er en lidelse det er fult mulig å få hjelp for, selv om man har hatt det over lang tid. Det er ingen god dokumentasjon for at man ikke kan bli bedre selv om man har hatt lidelsen i mange år. Har selv hatt pasienter som har hatt tvang i 40-50 år og blitt helt friske.
For tvangslidelse er det god evidens for eksponering med responsprevensjon (som vist i programmet), men også anti- depressiva (SSRI), selv for pasienter som har hatt tvang over lang tid.
Lykke til og håper at dere ikke går med i dragsuget.
Det er viktig at pårørende til tvangsldielse ikke skal måtte føye seg etter pasientens behov, hverken før eller etter beahdnlingen. For hjelp som pårørede anbefaler jeg Norsk OCD forening ANANKE.
Målet for behadnlingen er at pasientene skal bli friske, og det innebærer at de og deres pårørende skal leve de livene de ønsker. Det er imidlertid viktig å føle støtte fra sine nærmeste, for de fleste pasienter opplever det som vanskelig å komme i gang med "normale" liv igjen.
Det du beskriver høres ut som den typen tvangslidelse vi gjerne kaller "just-right" tvang. Altså at ting må gjøres på en bestemt måte for at det skal føles rett.
Dersom det går utover livskvaliteten din, så ville jeg søkt hjelp for dette. Ta gjerne kontakt med fastlege for henvisning til spesialisthelsetjenesten. Behadnlingen for dette er den samme for andre typer tvang, og behandlingen går ut på å trene på å gradvis gjøre ting "feil". Prognosen for den typen tvang er like god som andre typer tvang.
Så bra at du likte programmet. Forskning viser at det er fult mulig å bli frisk for alvorlig tvangslidelse. Studier viser noe ulike tall, men i en metastudie fra Fisher & Wells i 2005 fant man at 50-60 % ble helt friske for OCD.
Tilbakefall er noe svært mange er redd for. Erfaringen er imidlertid at tilbakefall lar seg snu lant lettere enn den opprinnelige behadnlingen. Sånn sett så er det ofte mer snakk om tilbakesteg som lar seg snu.
Så for å oppsummere: Ja, det er fult mulig å bli helt frisk uten tilbakefall, og dersom man skulle oppnå tilbakefall, så er ikke det noen stor krise.
Godt å høre at du har fått god behandling for tvangslidelsen din! For mange pasienter så er poliklinisk behadnling tilstrekelig for behandling av tvangslidelse. For enkelte, så vil som du sier de rammene man kan gi i en slik sengepost være nyttige eller nødvendige for å klare å gjennomføre behandlingen.
Ventetiden avhenger av antall søkere.
Her må vi dessverre sette sluttstrek for kveldens nettmøte. Takk til alle som har sendt inn svar, og en stor takk til psykolog/stipendiat Kristen Hagen fra OCD-teamet ved Østmarka behandlingssenter!

Har du spørsmål om tvangslidelser?
Norsk OCD-forening, Ananke, har som formål å formidle kunnskap om og fremme forståelse for tvangslidelser, samt å støtte personer med slike lidelser og deres pårørende.
Les mer på: www.ananke.no









